https://www.spaghetti-western.net/api.php?action=feedcontributions&user=Stein-Erik&feedformat=atomThe Spaghetti Western Database - User contributions [en]2024-03-28T13:31:52ZUser contributionsMediaWiki 1.38.2https://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Spaghetti_Western_DVD_news&diff=97859Spaghetti Western DVD news2015-11-03T22:32:54Z<p>Stein-Erik: </p>
<hr />
<div>[[File:Releases.png|180px]]<br />
<br />
== DVD Release Calendar ==<br />
<br />
=== t.b.a. ===<br />
* [[Odio è il mio Dio, L'/DVD|Hate Is My God]] (Germany, FilmArt, Blu-ray/DVD combo): t.b.a.<br />
* [[Django il bastardo/DVD#USA|The Stranger's Gundown]] (USA, RetroVision, DVD): t.b.a.<br />
* [[Blutigen_Geier_von_Alaska,_Die/DVD#Germany|The Hellhounds of Alaska]] (Germany, MCP, DVD): t.b.a.<br />
<br />
=== December 2015 ===<br />
* [[Garringo/DVD|Garringo]] | [[Due croci a Danger Pass/DVD|Two Crosses at Danger Pass]] (USA, [[Wild East DVD catalog|Wild East]], DVD) : December 15, 2015<br />
<br />
=== November 2015 ===<br />
* [[Sie nannten ihn gringo/DVD|A Man Called Gringo]] | [[Letzte Mohikaner, Der/DVD|The Last Tomahawk]] (USA, [[Wild East DVD catalog|Wild East]], DVD): November 24, 2015<br />
* [[Sledge]] (Germany/Austria/CH, DVD/BluRay, Explosive Media): November 20, 2015<br />
* [[Requiescant]] (UK, USA, Arrow Video, [[Requiescant/BluRay|Blu-ray]]/[[Requiescant/DVD|DVD]] combo): UK November 19, 2015, U.S.A. November 17, 2015<br />
* [[Reverendo Colt]] (Germany, DVD, Delta Music & Entertainment): November 5, 2015<br />
<br />
=== October 2015 ===<br />
* [[Get mean/DVD|Get Mean]] (USA, Blue Underground, DVD) : October 27, 2015<br />
* [[Get Mean/BluRay|Get Mean]] (USA, Blue Underground, Blu-ray) : October 27, 2015<br />
<br />
<br />
=== September 2015 ===<br />
* [[Oggi a me... domani a te!/BluRay|Today It's Me...]] (Germany, 3L, Blu-ray): September 25, 2015<br />
<br />
<br />
=== August 2015 ===<br />
* [[Dollaro_bucato,_Un/BR|Blood for a Silver Dollar]] (Germany, VZ-Handelsgesellschaft, Blu-ray/DVD combo): August 31, 2015<br />
* [[Sansone e il tesoro degli Incas|Hercules and the Treasure of the Incas]] (Germany, Filmjuwelen, DVD): August 21, 2015<br />
* [[Faccia a faccia/DVD|Face to Face]] (USA, Kino Lorber, DVD): August 18, 2015<br />
* [[Faccia a faccia/BluRay|Face to Face]] (USA, Kino Lorber, Blu-ray): August 18, 2015<br />
*[[Navajo Joe/DVD|Navajo Joe]] (USA, Kino Lorber, DVD): August 18, 2015<br />
*[[Navajo Joe/BluRay|Navajo Joe]] (USA, Kino Lorber, Blu-ray): August 18, 2015<br />
*[[Ragione per vivere e una per morire, Una/DVD|A Reason to Live, A Reason to Die]] (USA, Kino Lorber, DVD): August 18, 2015<br />
*[[Ragione per vivere e una per morire, Una/BluRay|A Reason to Live, A Reason to Die]] (USA, Kino Lorber, Blu-ray): August 18, 2015<br />
<br />
=== July 2015 ===<br />
* [[Heiss weht der Wind/DVD|Legend of a Gunfighter]] (Germany, Filmjuwelen, DVD): July 24, 2015<br />
* [[Duell vor Sonnenuntergang/DVD|Duel at Sundown]] (Germany, Filmjuwelen, DVD): July 24, 2015<br />
* [[Une corde, un colt/BluRay|Cemetery Without Crosses]] (USA, UK, [[Arrow Video DVD and BluRay catalog|Arrow Video]], Blu-ray/DVD combo): July 21, 2015<br />
* [[Mio nome è Shanghai Joe, Il/DVD#Germany|Shanghai Joe]] (Germany, Indigo): July 17, 2015<br />
* [[Arriva Sabata!/DVD|Arriva Sabata!]] (Germany, Indigo): July 17, 2015<br />
* [[Mercenario, Il/BR|Il Mercenario]] (Germany, Koch Media, BluRay): July 9, 2015<br />
* [[Todos o ninguno/DVD#France|Law of Violence]] (France, Rimini Editions, DVD): July 7, 2015<br />
* [[Lunga fila di croci, Una/DVD#France|No Room To Die]] (France, Rimini Editions, DVD): July 7, 2015<br />
* [[Pochi dollari per Django/DVD#France|Some Dollars for Django]] (France, Rimini Editions, DVD): July 7, 2015<br />
<br />
== CD Release Calendar ==<br />
<br />
=== June 2015 ===<br />
* [[West and Soda/OST|West and Soda]] (Beat Records) : June 2015<br />
<br />
=== April 2015 ===<br />
* [[Ehi_amico..._c'è_Sabata,_hai_chiuso!/OST|Sabata / Adios, Sabata / Return Of Sabata]] (Quartet Records) : April 2015<br />
<br />
==Release Archives==<br />
[[/Archive 2015|Archive 2015]] | [[/Archive 2014|2014 Archive]] | [[/Archive 2013|2013 Archive]] | [[/Archive 2012|2012 Archive]] | [[/Archive 1011|2011 Archive]] | [[/Archive 2010|2010 Archive]] | [[/Archive 2009|2009 Archive]] | [[/Archive 2008|2008 Archive]] | [[/Archive 2007|2007 Archive]]<br />
<br />
[[Category:DVD]]</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Spaghetti_Western_DVD_news&diff=97858Spaghetti Western DVD news2015-11-03T22:03:48Z<p>Stein-Erik: /* November 2015 */</p>
<hr />
<div>[[File:Releases.png|180px]]<br />
<br />
== DVD Release Calendar ==<br />
<br />
=== t.b.a. ===<br />
* [[Odio è il mio Dio, L'/DVD|Hate Is My God]] (Germany, FilmArt, Blu-ray/DVD combo): t.b.a.<br />
* [[Django il bastardo/DVD#USA|The Stranger's Gundown]] (USA, RetroVision, DVD): t.b.a.<br />
* [[Blutigen_Geier_von_Alaska,_Die/DVD#Germany|The Hellhounds of Alaska]] (Germany, MCP, DVD): t.b.a.<br />
<br />
=== November 2015 ===<br />
* [[Sledge]] (Germany/Austria/CH, DVD/BluRay, Explosive Media): November 20, 2015<br />
* [[Requiescant]] (UK, USA, Arrow Video, [[Requiescant/BluRay|Blu-ray]]/[[Requiescant/DVD|DVD]] combo): UK November 19, 2015, U.S.A. November 17, 2015<br />
* [[Reverendo Colt]] (Germany, DVD, Delta Music & Entertainment): November 5, 2015<br />
<br />
=== October 2015 ===<br />
* [[Get mean/DVD|Get Mean]] (USA, Blue Underground, DVD) : October 27, 2015<br />
* [[Get Mean/BluRay|Get Mean]] (USA, Blue Underground, Blu-ray) : October 27, 2015<br />
* [[Garringo/DVD|Garringo]] | [[Due croci a Danger Pass/DVD|Two Crosses at Danger Pass]] (USA, [[Wild East DVD catalog|Wild East]], DVD) : October 18, 2015<br />
<br />
<br />
=== September 2015 ===<br />
* [[Oggi a me... domani a te!/BluRay|Today It's Me...]] (Germany, 3L, Blu-ray): September 25, 2015<br />
* [[Sie nannten ihn gringo/DVD|A Man Called Gringo]] | [[Letzte Mohikaner, Der/DVD|The Last Tomahawk]] (USA, [[Wild East DVD catalog|Wild East]], DVD): September 22, 2015<br />
<br />
=== August 2015 ===<br />
* [[Dollaro_bucato,_Un/BR|Blood for a Silver Dollar]] (Germany, VZ-Handelsgesellschaft, Blu-ray/DVD combo): August 31, 2015<br />
* [[Sansone e il tesoro degli Incas|Hercules and the Treasure of the Incas]] (Germany, Filmjuwelen, DVD): August 21, 2015<br />
* [[Faccia a faccia/DVD|Face to Face]] (USA, Kino Lorber, DVD): August 18, 2015<br />
* [[Faccia a faccia/BluRay|Face to Face]] (USA, Kino Lorber, Blu-ray): August 18, 2015<br />
*[[Navajo Joe/DVD|Navajo Joe]] (USA, Kino Lorber, DVD): August 18, 2015<br />
*[[Navajo Joe/BluRay|Navajo Joe]] (USA, Kino Lorber, Blu-ray): August 18, 2015<br />
*[[Ragione per vivere e una per morire, Una/DVD|A Reason to Live, A Reason to Die]] (USA, Kino Lorber, DVD): August 18, 2015<br />
*[[Ragione per vivere e una per morire, Una/BluRay|A Reason to Live, A Reason to Die]] (USA, Kino Lorber, Blu-ray): August 18, 2015<br />
<br />
=== July 2015 ===<br />
* [[Heiss weht der Wind/DVD|Legend of a Gunfighter]] (Germany, Filmjuwelen, DVD): July 24, 2015<br />
* [[Duell vor Sonnenuntergang/DVD|Duel at Sundown]] (Germany, Filmjuwelen, DVD): July 24, 2015<br />
* [[Une corde, un colt/BluRay|Cemetery Without Crosses]] (USA, UK, [[Arrow Video DVD and BluRay catalog|Arrow Video]], Blu-ray/DVD combo): July 21, 2015<br />
* [[Mio nome è Shanghai Joe, Il/DVD#Germany|Shanghai Joe]] (Germany, Indigo): July 17, 2015<br />
* [[Arriva Sabata!/DVD|Arriva Sabata!]] (Germany, Indigo): July 17, 2015<br />
* [[Mercenario, Il/BR|Il Mercenario]] (Germany, Koch Media, BluRay): July 9, 2015<br />
* [[Todos o ninguno/DVD#France|Law of Violence]] (France, Rimini Editions, DVD): July 7, 2015<br />
* [[Lunga fila di croci, Una/DVD#France|No Room To Die]] (France, Rimini Editions, DVD): July 7, 2015<br />
* [[Pochi dollari per Django/DVD#France|Some Dollars for Django]] (France, Rimini Editions, DVD): July 7, 2015<br />
<br />
== CD Release Calendar ==<br />
<br />
=== June 2015 ===<br />
* [[West and Soda/OST|West and Soda]] (Beat Records) : June 2015<br />
<br />
=== April 2015 ===<br />
* [[Ehi_amico..._c'è_Sabata,_hai_chiuso!/OST|Sabata / Adios, Sabata / Return Of Sabata]] (Quartet Records) : April 2015<br />
<br />
==Release Archives==<br />
[[/Archive 2015|Archive 2015]] | [[/Archive 2014|2014 Archive]] | [[/Archive 2013|2013 Archive]] | [[/Archive 2012|2012 Archive]] | [[/Archive 1011|2011 Archive]] | [[/Archive 2010|2010 Archive]] | [[/Archive 2009|2009 Archive]] | [[/Archive 2008|2008 Archive]] | [[/Archive 2007|2007 Archive]]<br />
<br />
[[Category:DVD]]</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=96214Introduksjon2015-07-06T21:50:08Z<p>Stein-Erik: /* Ein kort historie */</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
<br />
Da var i denne perioden dei fleste filmane som sidan har blitt sjangerens klassikarar vart laga. I 1966 lagde Leone Den gode, den onder, og den grusomme, ofte ansett som den essensielle spaghetti-western, og nå ansett av mange so den beste westernfilmen nokon gong laga. Ein anna milepæle var den banebrytande [[Django - hevneren]] av Sergio Corbucci (ofte kalla ‘den andre Sergio’), som vart den nye prototypen for spaghetti-westernfilmar med hemn historier, og fekk mangfoldige uoffisielle oppfølgarar som brukte Django namnet. I 1968 gav dei sjangeren to undiskutable mesterverk til: Leone lagde den legendariske [[C'era una volta il West|Ondt blod i vesten]], den første spaghetti-westernfilmen som fekk merksemd frå så kalla “seriøse” filmkritikarar, og Corbucci lagde [[Grande silenzio, Il|The Great Silence]], som var satt til snødekka landskap og som spelte imot neste alle sjangerens konvensjonar, blant anna clichéen om at helten altid vinner.<br />
<br />
Ein anna regissør frå sjangeren sinn gyldne periode var Sergio Sollima (‘den tredje Sergio’), den mest intellektuelle og politisk engasjerte av alle spaghetti-western regissørane. Hans film [[Resa dei conti, La|Mannen med de sorte støvler]] (La Resa dei Conti, 1966) med Lee van Cleef, som var i to av dei tre Dollar filmane til Sergio Leone, er in forteljing om klasseskilje og de-konstruerer myten om den lov-opphaldande revolvermannen. [[Faccia a faccia|Face to face]] (1967) er historia om ein universitets professor frå New England som reiser til sørstatane og oppdagar sine valdelege instinkt når han vert kidnappa og helt fanga av ein banditt. Professoren er spelt av Gian Maria Volonté, ein anna Leone veteran, medan banditten er spelt av den kubansk-amerikanske skodespelaren Tomas Milian.<br />
<br />
Volonté var og i Damiano Damianis [[Quien Sabe|Gringo Desperados]] (Quién sabe? 1966), ein film som sette tonen for ein serie med politiske westernfilmar sett i Mexico under dei mange Meksikanske revolusjonane, dei så kalla '''''‘Zapata western’''''' (nokon gonger ‘Tortilla western’). Tomas Milian var i fleire av desse Zapata westernfilmane, alltid som ein Meksikansk bonde som endar opp som ein revolusjonsleiar. Han beskreiv seg sjølv og karakterane sine som ‘eit symbol på fattigdom og revolusjon’. Sett i Mexico og filma i ein barokk stil, virka Zapata westernfilmane uansett meir opptatt av å vara meir opptatt med europeiske politikk enn med nord eller latin amerikansk. På sekstitalet var Marxistiske idear populære blant europeiske intellektuelle, spesielt i middelhavslanda, og Zapata westernfilmane reflekterte dei revolusjons ideane dei hadde. Meir sofistikerte og intellektuelle enn dei meir ‘tradisjonelle’ spaghetti-westernfilmane, Zapata filmane var populære blant studentar. Dei var svært populære i den tredje verden. Blant dei beste Zapata westernfilmane var Gulio Petronis [[En kule for Tepepa]] og Sergio Corbuccis [[Mercenario, Il|Profesjonell pistolero]] (begge 1968).<br />
<br />
I 1969 byrja talet på westernfilmar som vart produsert å gå ned, og ein tendens til å parodiera sjangeren byrja å ta øve. Spesielt i Sartana filmane som ofte vert kalla sjangeren sitt svar på James Bond filmane.<br />
<br />
<br />
'''''# Komedie perioden'''''<br />
<br />
<br />
I 1970 lagde Enzo Barboni, som hadde vore Corbucci sin fotograf for Django - Hevneren, [[Lo chiamavano Trinità|Trinity – Djevelens høyre hånd]]. Det som hadde vore parodi hadde nå glid over i slapstickens gladvold og filmen vart ein kjempe suksess verden over. Den markerte starten på ei ny stordomstid om ikkje for spaghetti-westernfilmar så utan tvil for den italienske filmindustrien. Mangfaldige westernkomediar vart produsert og skodespelarane Terence Hill og Bud Spencer vart sjangeren sine nye superstjerner. Fans av spaghetti-westernfilmar ser som regel ned på desse komediane og gladvoldens overtaking av sjangeren, men Trinity filmane er sett på som unntaket. Den andre filmen i serien, [[Continuavano a chiamarlo Trinità|Trinity slår til igjen]] vart den meste suksessfulle italienske westernfilmen nokon gong ved premieren i 1971.<br />
[[Mio nome è Nessuno, Il|Mitt navn er Nobody]], regisert av Tonino Valerii (oversett av sjølvaste Sergio Leone), var ein delvis seriøs komisk dagdraum om sluttperioden til den ville vesten. Nokre film kombinerte elementa til spaghetti-westernfilmane med element frå kampsportfilmar frå Hong Kong, vanlegvis med ein Asiatisk filmhelt som ender opp i den ville vesten. Men ingen av desse «aust møter vest» filmane var serlig nemneverdige. Sjølv om komedie dominerte sjangeren i denne perioden vart det fortsatt produsert nokon seriøse westernfilmar på byrjinga av syttitalet. Corbucci laga [[Vamos a matar, compañeros|Compañeros]], ein semi-oppfølgjar til ''Profesjonell pistolero'' (1968), medan Leone laga [[Giù la testa|Dukk, din tosk]] (1971), ein ambisiøs og alternativ tilnærming til Zapata westernfilmane. <br />
<br />
<br />
'''''# Svanesongsåra'''''<br />
<br />
<br />
Når det virka som om det var slutt for sjangeren hadde den ein siste oppsving med dei så kalla «svanesong» spaghetti-westernfilmane. Dødelig seriøse, stilistiske og melankolske, dei glorifiserte (og sørga over) slutten på både sjangeren og nedgangen til den italienske filmindustrien sine sjangerfilmar. Dei var delvis filma i dei nå falleferdige western landsby setta i studioa i Roma der hundre av westernfilmar hadde vorte spelt inn i tidlegare tiår. To av sjangeren sine beste svanesong filmar var Michele Lupos [[California|Mannen uten lov]], med Giuliano Gemma, ein av dei første og største stjernene for sjangeren i Italia, og [[Keoma|Med satan i helene]], laga av den produktive regissøren Enzo G. Castellari, og med Django stjerna Franco Nero i hovudrolla.<br />
<br />
<br />
<br />
==I dag==<br />
<br />
Ein ny generasjon av filmskaparar representert ved [http://www.tarantino.info Quentin Tarantino] og [http://www.robert-rodriguez.info Robert Rodriguez] har årsaka ein atter-oppdaging og omfamning av sjangeren med forteljeteknikkar og visuelle stilar som er inspirert av dei italienske maestroane frå sekstitalet. Samtidig som regi veteranar som Martin Scorsese, Steven Spielberg og sjølvsagt Clint Eastwood har utalt seg om deira beundring og respekt for Sergio Leone, som idag er sett på som ein av dei beste regissørane nokon gong. [[Ennio Morricone]] mottok ein '''''æres Oscar statue''''' i 2007, for ‘hans fantastiske og mangfaldige bidrag til filmmusikken kunst’. Clint Eastwood stod ved sida av han på scenen under seremonien. DVDen sitt inntog har betydd mykje for sjangeren og. For fyrste gong kunne ein ny generasjon sjå filmane i deira originale breddeformat og sjangeren sinn visuelle stil kunne bli sett pris på nok ein gong. Sjølv om det er mange filmar som fortsatt har tilgode å bli oppdaga på ny så er alle sjangeren sine hjørnesteinfilmar nå tilgjengelege på DVD.<br />
<br />
Vidare lesing: sjekk vår [[Essential Top 20 Films|Topp 20 essensielle spaghetti-westernfilmar]], vår [[Alternative Top 20|Alternative Topp 20]] eller vårt [[Staff favorites|personal sine favorittar]] og bli inspirert<br />
<br />
<br />
- av [[User:Scherpschutter|Scherpschutter]] & [[User:Lindberg|Lindberg]], oversett av Rutledal.</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=96137Introduksjon2015-07-05T21:54:20Z<p>Stein-Erik: /* Ein kort historie */</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
Da var i denne perioden dei fleste filmane som sidan har blitt sjangerens klassikarar vart laga. I 1966 lagde Leone Den gode, den onder, og den grusomme, ofte ansett som den essensielle spaghetti-western, og nå ansett av mange so den beste westernfilmen nokon gong laga. Ein anna milepæle var den banebrytande [[Django - hevneren]] av Sergio Corbucci (ofte kalla ‘den andre Sergio’), som vart den nye prototypen for spaghetti-westernfilmar med hemn historier, og fekk mangfoldige uoffisielle oppfølgarar som brukte Django namnet. I 1968 gav dei sjangeren to undiskutable mesterverk til: Leone lagde den legendariske [[C'era una volta il West|Ondt blod i vesten]], den første spaghetti-westernfilmen som fekk merksemd frå så kalla “seriøse” filmkritikarar, og Corbucci lagde [[Grande silenzio, Il|The Great Silence]], som var satt til snødekka landskap og som spelte imot neste alle sjangerens konvensjonar, blant anna clichéen om at helten altid vinner.<br />
<br />
Ein anna regissør frå sjangeren sinn gyldne periode var Sergio Sollima (‘den tredje Sergio’), den mest intellektuelle og politisk engasjerte av alle spaghetti-western regissørane. Hans film [[Resa dei conti, La|Mannen med de sorte støvler]] (La Resa dei Conti, 1966) med Lee van Cleef, som var i to av dei tre Dollar filmane til Sergio Leone, er in forteljing om klasseskilje og de-konstruerer myten om den lov-opphaldande revolvermannen. [[Faccia a faccia|Face to face]] (1967) er historia om ein universitets professor frå New England som reiser til sørstatane og oppdagar sine valdelege instinkt når han vert kidnappa og helt fanga av ein banditt. Professoren er spelt av Gian Maria Volonté, ein anna Leone veteran, medan banditten er spelt av den kubansk-amerikanske skodespelaren Tomas Milian.<br />
<br />
Volonté var og i Damiano Damianis [[Quien Sabe|Gringo Desperados]] (Quién sabe? 1966), ein film som sette tonen for ein serie med politiske westernfilmar sett i Mexico under dei mange Meksikanske revolusjonane, dei så kalla '''''‘Zapata western’''''' (nokon gonger ‘Tortilla western’). Tomas Milian var i fleire av desse Zapata westernfilmane, alltid som ein Meksikansk bonde som endar opp som ein revolusjonsleiar. Han beskreiv seg sjølv og karakterane sine som ‘eit symbol på fattigdom og revolusjon’. Sett i Mexico og filma i ein barokk stil, virka Zapata westernfilmane uansett meir opptatt av å vara meir opptatt med europeiske politikk enn med nord eller latin amerikansk. På sekstitalet var Marxistiske idear populære blant europeiske intellektuelle, spesielt i middelhavslanda, og Zapata westernfilmane reflekterte dei revolusjons ideane dei hadde. Meir sofistikerte og intellektuelle enn dei meir ‘tradisjonelle’ spaghetti-westernfilmane, Zapata filmane var populære blant studentar. Dei var svært populære i den tredje verden. Blant dei beste Zapata westernfilmane var Gulio Petronis [[En kule for Tepepa]] og Sergio Corbuccis [[Mercenario, Il|Profesjonell pistolero]] (begge 1968).<br />
<br />
I 1969 byrja talet på westernfilmar som vart produsert å gå ned, og ein tendens til å parodiera sjangeren byrja å ta øve. Spesielt i Sartana filmane som ofte vert kalla sjangeren sitt svar på James Bond filmane.<br />
<br />
'''''# Komedie perioden'''''<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=96136Introduksjon2015-07-05T21:53:02Z<p>Stein-Erik: /* Ein kort historie */</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
Da var i denne perioden dei fleste filmane som sidan har blitt sjangerens klassikarar vart laga. I 1966 lagde Leone Den gode, den onder, og den grusomme, ofte ansett som den essensielle spaghetti-western, og nå ansett av mange so den beste westernfilmen nokon gong laga. Ein anna milepæle var den banebrytande [[Django - hevneren]] av Sergio Corbucci (ofte kalla ‘den andre Sergio’), som vart den nye prototypen for spaghetti-westernfilmar med hemn historier, og fekk mangfoldige uoffisielle oppfølgarar som brukte Django namnet. I 1968 gav dei sjangeren to undiskutable mesterverk til: Leone lagde den legendariske [[C'era una volta il West|Ondt blod i vesten]], den første spaghetti-westernfilmen som fekk merksemd frå så kalla “seriøse” filmkritikarar, og Corbucci lagde [[Grande silenzio, Il|The Great Silence]], som var satt til snødekka landskap og som spelte imot neste alle sjangerens konvensjonar, blant anna clichéen om at helten altid vinner.<br />
<br />
Ein anna regissør frå sjangeren sinn gyldne periode var Sergio Sollima (‘den tredje Sergio’), den mest intellektuelle og politisk engasjerte av alle spaghetti-western regissørane. Hans film [[Resa dei conti, La|Mannen med de sorte støvler]] (La Resa dei Conti, 1966) med Lee van Cleef, som var i to av dei tre Dollar filmane til Sergio Leone, er in forteljing om klasseskilje og de-konstruerer myten om den lov-opphaldande revolvermannen. [[Faccia a faccia|Face to face]] (1967) er historia om ein universitets professor frå New England som reiser til sørstatane og oppdagar sine valdelege instinkt når han vert kidnappa og helt fanga av ein banditt. Professoren er spelt av Gian Maria Volonté, ein anna Leone veteran, medan banditten er spelt av den kubansk-amerikanske skodespelaren Tomas Milian.<br />
<br />
Volonté var og i Damiano Damianis [[Quien Sabe|Gringo Desperados]] (Quién sabe? 1966), ein film som sette tonen for ein serie med politiske westernfilmar sett i Mexico under dei mange Meksikanske revolusjonane, dei så kalla '''''‘Zapata western’''''' (nokon gonger ‘Tortilla western’). Tomas Milian var i fleire av desse Zapata westernfilmane, alltid som ein Meksikansk bonde som endar opp som ein revolusjonsleiar. Han beskreiv seg sjølv og karakterane sine som ‘eit symbol på fattigdom og revolusjon’. Sett i Mexico og filma i ein barokk stil, virka Zapata westernfilmane uansett meir opptatt av å vara meir opptatt med europeiske politikk enn med nord eller latin amerikansk. På sekstitalet var Marxistiske idear populære blant europeiske intellektuelle, spesielt i middelhavslanda, og Zapata westernfilmane reflekterte dei revolusjons ideane dei hadde. Meir sofistikerte og intellektuelle enn dei meir ‘tradisjonelle’ spaghetti-westernfilmane, Zapata filmane var populære blant studentar. Dei var svært populære i den tredje verden. Blant dei beste Zapata westernfilmane var Gulio Petronis [[En kule for Tepepa]] og Sergio Corbuccis [[Mercenario, Il|Profesjonell pistolero]] (begge 1968).<br />
<br />
I 1969 byrja talet på westernfilmar som vart produsert å gå ned, og ein tendens til å parodiera sjangeren byrja å ta øve. Spesielt i Sartana filmane som ofte vert kalla sjangeren sitt svar på James Bond filmane.<br />
<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=96135Introduksjon2015-07-05T21:49:00Z<p>Stein-Erik: /* Kva er ein Spaghetti-western? */</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=96134Introduksjon2015-07-05T21:47:49Z<p>Stein-Erik: /* Kva er ein Spaghetti-western? */</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
'''''# Storhetstida: 1966 - 1968'''''<br />
Da var i denne perioden dei fleste filmane som sidan har blitt sjangerens klassikarar vart laga. I 1966 lagde Leone Den gode, den onder, og den grusomme, ofte ansett som den essensielle spaghetti-western, og nå ansett av mange so den beste westernfilmen nokon gong laga. Ein anna milepæle var den banebrytande [[Django - hevneren]] av Sergio Corbucci (ofte kalla ‘den andre Sergio’), som vart den nye prototypen for spaghetti-westernfilmar med hemn historier, og fekk mangfoldige uoffisielle oppfølgarar som brukte Django namnet. I 1968 gav dei sjangeren to undiskutable mesterverk til: Leone lagde den legendariske [[C'era una volta il West|Ondt blod i vesten]], den første spaghetti-westernfilmen som fekk merksemd frå så kalla “seriøse” filmkritikarar, og Corbucci lagde [[Grande silenzio, Il|The Great Silence]], som var satt til snødekka landskap og som spelte imot neste alle sjangerens konvensjonar, blant anna clichéen om at helten altid vinner.<br />
<br />
Ein anna regissør frå sjangeren sinn gyldne periode var Sergio Sollima (‘den tredje Sergio’), den mest intellektuelle og politisk engasjerte av alle spaghetti-western regissørane. Hans film [[Resa dei conti, La|Mannen med de sorte støvler]] (La Resa dei Conti, 1966) med Lee van Cleef, som var i to av dei tre Dollar filmane til Sergio Leone, er in forteljing om klasseskilje og de-konstruerer myten om den lov-opphaldande revolvermannen. [[Faccia a faccia|Face to face]] (1967) er historia om ein universitets professor frå New England som reiser til sørstatane og oppdagar sine valdelege instinkt når han vert kidnappa og helt fanga av ein banditt. Professoren er spelt av Gian Maria Volonté, ein anna Leone veteran, medan banditten er spelt av den kubansk-amerikanske skodespelaren Tomas Milian.<br />
<br />
Volonté var og i Damiano Damianis [[Quien Sabe|Gringo Desperados]] (Quién sabe? 1966), ein film som sette tonen for ein serie med politiske westernfilmar sett i Mexico under dei mange Meksikanske revolusjonane, dei så kalla '''''‘Zapata western’''''' (nokon gonger ‘Tortilla western’). Tomas Milian var i fleire av desse Zapata westernfilmane, alltid som ein Meksikansk bonde som endar opp som ein revolusjonsleiar. Han beskreiv seg sjølv og karakterane sine som ‘eit symbol på fattigdom og revolusjon’. Sett i Mexico og filma i ein barokk stil, virka Zapata westernfilmane uansett meir opptatt av å vara meir opptatt med europeiske politikk enn med nord eller latin amerikansk. På sekstitalet var Marxistiske idear populære blant europeiske intellektuelle, spesielt i middelhavslanda, og Zapata westernfilmane reflekterte dei revolusjons ideane dei hadde. Meir sofistikerte og intellektuelle enn dei meir ‘tradisjonelle’ spaghetti-westernfilmane, Zapata filmane var populære blant studentar. Dei var svært populære i den tredje verden. Blant dei beste Zapata westernfilmane var Gulio Petronis [[En kule for Tepepa]] og Sergio Corbuccis [[Mercenario, Il|Profesjonell pistolero]] (begge 1968).<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=96133Introduksjon2015-07-05T21:14:58Z<p>Stein-Erik: /* Kva er ein Spaghetti-western? */</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
'''''# Storhetstida: 1966 - 1968'''''<br />
Da var i denne perioden dei fleste filmane som sidan har blitt sjangerens klassikarar vart laga. I 1966 lagde Leone Den gode, den onder, og den grusomme, ofte ansett som den essensielle spaghetti-western, og nå ansett av mange so den beste westernfilmen nokon gong laga. Ein anna milepæle var den banebrytande [[Django - hevneren]] av Sergio Corbucci (ofte kalla ‘den andre Sergio’), som vart den nye prototypen for spaghetti-westernfilmar med hemn historier, og fekk mangfoldige uoffisielle oppfølgarar som brukte Django namnet. I 1968 gav dei sjangeren to undiskutable mesterverk til: Leone lagde den legendariske [[C'era una volta il West|Ondt blod i vesten]], den første spaghetti-westernfilmen som fekk merksemd frå så kalla “seriøse” filmkritikarar, og Corbucci lagde [[Grande silenzio, Il|The Great Silence]], som var satt til snødekka landskap og som spelte imot neste alle sjangerens konvensjonar, blant anna clichéen om at helten altid vinner.<br />
<br />
Ein anna regisør frå sjangerens gyldne periode var Sergio Sollima (‘den tredje Sergio’), den mest intelektuelle og politiskengasjerte av alle spaghetti-western regisørane. Hans film [[Resa dei conti, La|Mannen med de sorte støvler]] (La Resa dei Conti, 1966) med Lee van Cleef, som var i to av dei tre Dollar filmane til Sergio Leone, er in forteljing om klasseskille og dekonstruere myten om den lovopphaldande revolvermannen. [[Faccia a faccia|Face to face]] (1967) er historien om ein universitets professor frå New England som reiser til sørstatane og oppdagar sine valdlege instinkter når han vert kidnappa og helt fanga av ein banditt. Professoren er spelt av Gian Maria Volonté, ein anna Leone veteran, medan banditten er spelt av den kubanskamerikanske skodespelaren Tomas Milian.<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=94833Introduksjon2015-05-18T23:10:44Z<p>Stein-Erik: </p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
==Ein kort historie==<br />
<br />
'''''# I byrjinga'''''<br />
<br />
Westernfilmar hadde alltid vore populære i Italia. Eit par italienske westernfilmar hadde vorte produsert under andre verdskrig, då den fascistiske regjeringa forbaud amerikanske westernfilmar frå å bli vist på italienske kinoar, for eksempel [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), av Giorgio Ferroni (som seinare regisserte fleire spaghetti-westernfilmar i sjangeren si stordomstid). På sekstitalet skimta den amerikanske westernfilme igjen med sitt fråvær på europeiske kino læret, denne gongen var det fordi sjangeren sine største og viktigaste regissørar som John Ford og Anthony Mann hadde sine beste dagar bak seg og sjangeren hadde flytta seg til fjernsynsskjermane i staden. <br />
<br />
Filmane basert på Karl May sine verk hadde skapt eit kulturell og finansiell opning for europeiske western produksjonar på ein større skala. Dei første italienske westernfilmane som vart produsert på sekstitalet likna meir eller mindre på amerikanske lågbudsjett westernfilmar, der både dei framfor og bak kameraet gjekk under amerikanske pseudonym. Sergio Leones For en neve dollar vart produsert samstundes som Mario Caianos [[Pistole non discutono, Le|De siste 2 fra Rio Bravo]]. Medan Leone omdefinerte western sjangeren, fortalte Caiano ei meir tradisjonell historie om sheriffen Pat Garret, og der Caiano hyra den aldrane amerikanske westernhelten Rod Cameron, valte Leone ein ung, ukjent skodespelar frå fjernsyn med namn '''[[Clint Eastwood]].''' Med sjangeren fortsatt i oppstartingsfasen blanda dei fleste filmane som vart laga i overgangsåret 1965 amerikanske og italienske påverknadar, som Duccio Tessaris Ringo filmar, [[Pistola per Ringo, Una| Ringo]] og [[Ritorno di Ringo, Il| Ringo vender tilbake]], med Giuliano Gemma, sjangeren si første italienske superstjerne. I den internasjonale utgåva av For en neve dollar vart Leone fortsatt kreditert under det amerikanske pseudonymet Bob Robertson. Den første italienaren som putta sitt verkelege namn på ein spaghetti western var Sergio Corbucci med [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# Stordomstida: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=94617Introduksjon2015-05-11T15:39:28Z<p>Stein-Erik: </p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
<br />
<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
Det er ofte trudd at sjangeren oppstod som ein respons til den enorme suksessen til Sergio Leones [[Per un pugno di dollari|For en neve dollar]] (1964), ein adaptasjon av den Japanske samurai filmen '''''Yojimbo - Livvakten''''' (Akira Kurosawa, 1961). Men ein handfull av westernfilmar vart laga i Italia før Leone omdefinerte sjangeren, og italienarane var ikkje dei første som laga westernfilmar i Europa på sekstitalet . I '''''Tyskland''''' vart ein serie med svært suksessfulle westernfilmar basert på [[:Category:Karl May|Karl Mays]] verker produsert, og den første europeiske westernfilmen som hadde nokre av ingrediensane til det me idag kallar ‘spaghetti -western’, vart laga utan noko italiensk involvering, ettersom der var ein Britisk-Spansk samproduksjon: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
Men det var '''[[Sergio Leone]]''' som verkeleg definerte sjangeren sinn utsjånad og atmosfære med sinn første westernfilm og dei to som følte:[[Per qualche dollaro in più|For noen få dollar mer]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| Den gode, den onde og den grusomme]] (1966). Samla er desse filmane kalla '''''‘[[Dollar Trilogy|Dollars triologien]]’'''''. Leone såg den ville-vesten som eit støvete øydeland av kvitvaska landsbyar, ulande vind, magre hundar, og kyniske heltar som var lika ubarberte som skurkane.<br />
<br />
Alle tre filmane hadde musikk ved '''[[Ennio Morricone]]''', og musikken hans var like uvanleg og definerande som Leones visuelle stil: ikkje bare brukte han instrumenter som trompet, harpa eller elektrisk gitar, han inkorporerte og plystring, piskeslag og pistolskot i musikken sinn,kritikarar beskreiv da som ein ‘klapperslange i eit trommesett’. Morricone skreiv filmmusikken til over 30 italienske westernfilmar og var ein nøkkelspelar i sjangeren sinn suksess.<br />
<br />
Hovudsakleg er spaghetti-westernfilmar meir action orientert enn deira amerikanske motstykke. Dialogen er brukt sparsamt og den illustrative bruken av musikk i historie forteljinga har gjort at filmane ofte vart samanlikna med operaar i struktur. Westernfilmar hadde lenge hatt tilnamnet ‘heste operaer’, men som professor i kulturstudie Christopher Frayling merka, tok da italienarar for å verkeleg visa kva det meinte. Mange av spaghetti-westernfilmane var svært valdelig for tida dei vart laga, og fleire av dei møtte på problem med sensurering, som forsaka att dei vart redigerte og i nokon tilfelle bannlyst frå enkelte marknader. Mange spaghetti-westernfilmar er sett i grenseområdet mellom Amerika og Mexico ofte med høglydte og sadistiske meksikanarar i skurkerolla. Den amerikanske borgarkrigen og ettermæle etter den danna som regel bakgrunnen for historiene. I staden for dei meir vanlege namna til sine amerikanske motstykke som Will Kane eller Ethan Edwards, hadde spaghetti heltane meir merkelege namn som Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt eller Django. Sjangeren har utvilsamt katolske overtonar (andre namn på heltar inkluderer Hallelujah, Cemetery, Trinity og Holy Water Joe!), med ein visuell stil sterkt påverka av katolske ikon, for eksempel, korsfestinga, den siste nattverden og verket ecce homo. Den surrealistiske filmen [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), av Giulio Questi, som tidlegare var ein assistent for sjølvaste Federico Fellini (!) inneheld ein gjenoppstått helt som er vitne til ein atter spegling av dommedag i ein støvete western landsby.<br />
<br />
Utandørsscenane i mange spaghetti-westernfilmar, spesielt dei med eit høgre budsjett, vart filma i Spania, i sær Tabernasørkenen i Almeria (Andalusia), og Colmenar Viejo og Hoyo de Manzanares (nær Madrid). I Italia var Lazio provinsen (utanfor Roma) ein favoritt stad for opptak. Nokre spaghetti-western filmar vart filma i Alpene, Nord-Afrika, og Israel. Innendørs scenane var som regel filma på ville vesten landsby sett i studio i Roma som Cinecittà eller Elios. Elios studioet hadde og ein ‘meksikansk landsby’ ved siden av den ‘amerikanske landsbyen’.<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=94542Introduksjon2015-05-10T20:49:25Z<p>Stein-Erik: Replaced content with "{{Introduction}} under construction"</p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction</div>Stein-Erikhttps://www.spaghetti-western.net/index.php?title=Introduksjon&diff=94541Introduksjon2015-05-10T20:48:41Z<p>Stein-Erik: </p>
<hr />
<div>{{Introduction}}<br />
<br />
under construction<br />
{{IntroSidebar}}<br />
Velkommen til vår '''NYBEGYNNAR GUIDE TIL SPAGHETTI-WESTERNS'''. Begynn din lesing her vist du er ny til sjangeren og finne deg sjølv forvirra av den overveldande mengde filmar sjangeren tilbyr.<br />
<br />
==Kva er ein Spaghetti-western?==<br />
Spaghetti-western sjangeren byrja i den første halvdelen av sekstitalet og varte til slutten av syttitalet. Sjangeren fekk sitt tilnamn fordi filmane som regel var regissert og produsert av italienarar, ofte i samarbeid med andre Europeisk land, hovudsakleg Spania og Tyskland. Tilnamnet ‘spaghetti-western’ byrja som eit negativt tilnamn gitt av utanlandske kritikarar til disse filmane sidan dei tykte dei var dårligare enn dei Amerikanske westernfilmane. Dei fleste filmane vart lage på lave budsjett, men fleire av dei klarte likevell å vær både ny vinnande og artistiske, sjølv om dei ikkje fekk mykje erkjenning der og då, ikkje eingong i Europa. I løp av åttitalet betra rykte til sjangeren seg og idag er tilnamnet ikkje lenger brukt negativt, sjølv om nokre italienarar føretrekk ''western all’italiana'' (western ala Italia). I Japan vart dei kalla ''Makaroni western'', i Tyskland ''Italowestern''.<br />
<br />
==Kva er spesielt ved dei?==<br />
It’s often believed that the genre arose in response to the enormous success of Sergio Leone’s [[Per un pugno di dollari|A Fistful of Dollars]] (1964), an adaptation of a Japanese Samurai movie called '''''Yojimbo''''' (Akira Kurosawa, 1961). But a handful of westerns were made in Italy before Leone redefined the genre, and the Italians were not the first to make westerns in Europe in the sixties. In '''''Germany''''' a series of immensely successful westerns based on the works of [[:Category:Karl May|Karl May]] had been produced, and the first European western that had at least some of the right ingredients to be called a ‘spaghetti western’, was made without Italian input, being a British-Spanish co-production: [[Tierra brutal|The Savage Guns]] (Michael Carreras, 1962). <br />
<br />
But it sure was '''[[Sergio Leone]]''' who defined the look and attitude of the genre with his first western and the two that soon were to follow:[[Per qualche dollaro in più|For a Few Dollars more]] (1965) and [[Buono, il brutto, il cattivo, Il| The Good, the Bad and the Ugly]] (1966). Together these films are called '''''‘[[Dollar Trilogy|The Dollars Trilogy]]’'''''. Leone’s West was a dusty wasteland of whitewashed villages, howling winds, scraggy dogs and cynical heroes, as unshaven as the villains.<br />
<br />
All three films were scored by '''[[Ennio Morricone]]''', and his music was as unusual as Leone’s visuals: not only did he use instruments like the trumpet, the harp or the electric guitar, he also added whistle, cracking whips and gunshots to the concoction, described by a critic as a ‘rattlesnake in a drumkit’. Morricone went on to score over 30 Italian westerns and was a key factor in the genre's success.<br />
<br />
In general spaghetti westerns are more action oriented than their American counterparts. Dialogue is sparse and some critics have pointed out that they are constructed as operas, using the music as an illustrative ingredient of the narrative. From a long time past westerns had been called ‘horse operas’, but like professor of cultural studies Christopher Frayling pointed out, it took the Italians to show what the term really meant. For the time of making many spaghetti westerns were quite violent, and several of them met with censorship problems, causing them to be cut or even banned in certain markets. Many spaghetti westerns have an American-Mexican border setting and feature loud and sadistic Mexican bandits. The Civil War and its aftermath is a recurrent background. Instead of regular names such as Will Kane or Ethan Edwards, the heroes often have bizarre names like Ringo, Sartana, Sabata, Johnny Oro, Arizona Colt or Django. The genre is unmistakably a catholic genre (some other names in use are Hallelujah, Cemetery, Trinity or Holy Water Joe!), with a visual style strongly influenced by the catholic iconography of, for instance, the crucifixion, the last supper or the ecce homo. The surreal extravanganza [[Se sei vivo spara|Django Kill!]] (Se sei vivo, spara, 1967), by Giulio Questi, a former assistant of Fellini (!) has a resurrected hero who witnesses a reflection of Judgment Day in a dusty western town.<br />
<br />
The outdoor scenes of many spaghetti westerns, especially those with a relatively higher budget, were shot in the Spain, in particular the the Tabernas desert of Almeria (Andalusia) and Colmenar Viejo and Hoyo de Manzanares (near Madrid). In Italy the province of Lazio (the surroundings of Rome) was a favourite location. Some spaghetti westerns were shot in the Alpes, North Africa or Israel. The indoor scenes were usually shot in the western towns of the Roman studios like Cinecittà or Elios. The Elios studios also had a ‘Mexican town’ next to the western town.<br />
<br />
==A brief history==<br />
<br />
'''''# The Early Days'''''<br />
<br />
Westerns had always been popular in Italy. A few Italian westerns had been produced during WWII, when the fascist government excluded American westerns from Italian cinemas, for instance [[Fanciullo del West, Il|Il Fanciullo del West]] (1942), by Giorgio Ferroni (who would direct several spaghetti westerns during the heydays of the genre). In the sixties the absence of American westerns in European cinemas had another reason: some of the genre’s most important directors such as John Ford and Anthony Mann were past their prime and the genre had been transferred to television. The Karl May movies had created a cultural and financial context for large scale production of western movies in Europe. The early examples of Italian westerns produced in the sixties looked more or less like American B-westerns, with cast and crew hiding behind American sounding pseudonyms. Leone’s A Fistfull of Dollars was produced simultaneously with Mario Caiano’s [[Pistole non discutono, Le|Pistols don’t argue]]. While Leone redefined the western genre, Caiano told a classic western story about sheriff Pat Garret, and where Caiano engaged an aging American actor (Rod Cameron), Leone chose a young television actor called '''[[Clint Eastwood]].''' With the genre still in its infancy, most film produced in the transitional year 1965 mixed American with Italian influences, like Duccio Tessari’s Ringo movies, [[Pistola per Ringo, Una|A pistol for Ringo]] and [[Ritorno di Ringo, Il|Return of Ringo]], with Giuliano Gemma, the first Italian mega star of the genre. Leone still had signed the international version of A Fistfull of Dollars with the Americanized pseudonym Bob Robertson. The first Italian to sign a spaghetti western with his own name would be Sergio Corbucci for [[Minnesota Clay]] (1965).<br />
<br />
'''''# The Glory Years: 1966 - 1968'''''<br />
<br />
In this rather brief period most of the films that have become classics were made. In 1966 Leone made The Good, the Bad and the Ugly, commonly regarded as the quintessential spaghetti western, and now considered by many to be the best western ever made. Another milestone was the groundbreaking [[Django]] by Sergio Corbucci (often called ‘the other Sergio’), which became the prototype of the vengeance tale, and spawned numerous films with ‘Django’ in its title. In 1968 these two directors brought the genre two more indisputable masterpieces: Leone made the legendry [[C'era una volta il West|Once upon a Time in the West]], the first spaghetti western to attract the attention of so-called ‘serious’ critics, and Corbucci made the devastating [[Grande silenzio, Il|The Great Silence]], which was entirely set in the snow and subverted virtually all genre conventions, among them the often heard cliché that in a western the good guy always wins.<br />
<br />
Another director from the golden period of the genre, is Sergio Sollima (‘the third Sergio’), the most intellectual and politically committed of all spaghetti western directors. His [[Resa dei conti, La|The Big Gundown]] (La Resa dei Conti, 1966), with Lee van Cleef, who had also appeared in two of the three Dollar movies, is a tale about class struggle as well as a deconstruction of the mythology of the law-upholding gunslinger. [[Faccia a faccia|Face to face]] (1967) is the story of a New England college professor, who travels down south and discovers his violent instincts when he’s held hostage by a bandit. The professor is played by Gian Maria Volonté, another Leone veteran, while the bandit is played by Cuban-American actor Tomas Milian. <br />
<br />
Volonté also appeared in Damiano Damiani's [[Quien Sabe|A Bullet for the General]] (Quién sabe? 1966), a film that set the tone for a series of political westerns set in Mexico during of the several Mexican revolutions, the so-called '''''‘Zapata westerns’''''' (occasionally called ‘Tortilla westerns’). Tomas Milian would appear in many of these Zapata westerns, always as a peon, a Mexican farmer turned revolutionary. In his own words he became a 'symbol of poverty and revolution'. Set in Mexico, and filmed in a baroque western style, the Zapata westerns nevertheless seemed more concerned with European than American (North or Latin) politics. In the sixties Marxist ideas were wide-spread among European intellectuals, especially in the Mediterranean countries, and the Zapata westerns seem to reflect the revolutionary ideas that lived among them. Being more sophisticated and intellectual than most ‘ordinary’ spaghetti westerns, the Zapata westerns were popular among students. But they were also very popular among third world audiences. Among the best Zapatas are Gulio Petroni’s [[Tepepa]] and Sergio Corbucci’s [[Mercenario, Il|The Mercenary]] (both released in 1968). <br />
<br />
1969 showed a decline in the number of westerns produced, and a tendency to parody the genre, already announced in the previous years, became more apparent, especially in the Sartana movies, often called the answer of the spaghetti western to the James Bond movies. <br />
<br />
'''''# The Comedy Period'''''<br />
<br />
In 1970 Enzo Barboni, who had been Corbucci’s cinematographer for Django, made [[Lo chiamavano Trinità|They call me Trinity]]. What had been parody had now become slapstick and the film became a smash hit all over the world. It also marked the start of a new golden period, if not for the spaghetti western, then at least for the Italian film industry. Numerous comedy westerns were produced and the actors Terence Hill and Bud Spencer both became international stars. In general fans of the spaghetti western genre are not so fond of these comedies, but the Trinity movies are good fun and the second one, [[Continuavano a chiamarlo Trinità|Trinity is still my name]] was the most successful Italian western ever upon its initial release. <br />
[[Mio nome è Nessuno, Il|My Name is Nobody]], directed by Tonino Valerii (supervised by Leone), is a serio-comical reverie about the end of the West. Some films were of fuse of spaghetti western elements and Hong Kong martial arts movies, with usually an eastern fighting star dropped in the Far West, but none of these films became a real classic. Although dominated by the comedy westerns, a few serious westerns were also produced in the first half of the seventies. Corbucci made [[Vamos a matar, compañeros|Compañeros]], a sort of sequel to his ''The Mercenary'' (1968), while Leone made [[Giù la testa]] (1971), which was a somewhat different take on political spaghetti westerns. <br />
<br />
'''''# The Twilight Spaghettis'''''<br />
<br />
When it all seemed over, the genre had its last upswing with the so-called Twilight Spaghettis, dead-serious, very stylish and melancholic westerns, glorifying (and mourning) both the end of the genre as well as the decay of the Italian industry of genre movies. The films were partly shot in the – by then ramshackle - western towns of the Roman studios that had produced dozens of westerns each year in the previous decade. Two of the best twilight spaghettis are Michele Lupo’s [[California]], with Giuliano Gemma, one of Italy’s first and biggest stars of the genre, and [[Keoma]], made by the prolific director Enzo G. Castellari, and starring Franco Nero, who had played Django one decade earlier.<br />
<br />
==Today==<br />
<br />
A new generation of film makers, represented by the likes of [http://www.tarantino.info Quentin Tarantino] and [http://www.robert-rodriguez.info Robert Rodriguez] have rediscovered and embraced the genre, introducing story elements in their own film scripts and developing a visual style that was influenced by the Italians maestros from the sixties. At the same time veteran film makers like Martin Scorsese, Steven Spielberg and of course Clint Eastwood have confirmed their great admiration for Sergio Leone, who is now universally recognized as one of the greatest film makers who ever lived. [[Ennio Morricone]] received an '''''honorary Acadamy Award''''' in 2007, for ‘his magnificent and multifaceted contributions to the art of film music’. Clint Eastwood stood next to him at the ceremony. Both men had met two days earlier, for the first in 40 years, at a reception. The introduction of the DVD has meant a lot for the genre too. For the first time new generations could see those films in their full widescreen beauty, and although there still are things to desire, the most important films are now available on DVD. <br />
<br />
This is the most recent version of our introduction page. You can still read two previous versions here: [[Introduction (previous version)]]<br />
<br />
<br />
Recommended next steps: check out our [[Essential Top 20 Films|Top 20]], our [[Alternative Top 20|Alternative Top 20]] or our [[Staff favorites]] for some inspiration.<br />
<br />
<br />
--By [[User:Scherpschutter|Scherpschutter]] & [[User:Lindberg|Lindberg]]<br />
<br />
<br />
[[Category:Articles]]<br />
__NOTOC__</div>Stein-Erik